Nå er flyttehelvete i gang. Alt er bare kaos av esker og rot rundt her nå, men forhåpentligvis står rommet tomt i kveld, da må jeg levere nøkkelen.
Mens jeg rydda i no blader og papirer fant jeg en sang fra julebordet. Syns den var så artig at jeg må skrive den her (så jeg kan kaste arket)
Våre barndomshelter
(Hvor ble de av?)
Mel. Teddybjørnens vise
Teddybjørnen Teodor var søt og snill og grei,
men han ble aldri like populær som Titten Tei.
Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brum,
og syntes etter hvert at Onkel Lauritzen var sp dum.
Han kom i puberteten og ble aggressiv og frekk,
og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk.
Ja nå var lille Teodor en stor og farlig bjør
som bare lagde djevelskap med jerv og ulv bjørn.
Han banka fire kuer og han spiste opp en katt
og drepte hundreogfireogtredve sauer på en natt.
Til slutt så ble han knerta, vår moral den er som så:
Du ska'kke tvinge bjønn til å ha snekkerbukse på!
Lille Albert Åberg var jo mye for seg selv,
og før han fylte fjorten var han blitt en kriminell.
For hemmelige Skybert var en kjeltring og et svin
som lurte Albert til å prøve hasj og heroin.
Det e'kke alltid lett å fylle damenes sitt krav,
da Albert fylte tyve var han fortsatt like rar.
Han hadde ikke hake og fremdeles ikke hår
og nå er han en jomfru på snart toogførti år.
Og bissevovven Labbetuss han lever ikke nå,
men pelsen hans blir brukt som vaskeklut på NRK.
Og elefanten Babar, jo han døde fem på fem,
den dagen Doktor Dyregod ble Doktor Dyreslem.
Vesle svarte Sambo reagerte med et hyl
da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl.
Han rømte til en kirke, ja så fort som det går an,
men Knerten var blitt satanist og kriken sto i brann.
Lisa gikk til skolen, men hun kom nok aldri frem,
og Bolla Pinnsvin døde brått på riksvei 35.
Begge ble de overkjørt med nistemat og sekk
den dagen Postmann Pat ga blaffen i å skifte dekk.
Colargol ble sukkersyk og Mummitrollet gal
og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal.
Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som er hendt,
de var med i professor Drøvels siste eksperiment.
At dette kunne hende er det ingen som forstår,
det e'kke mye hjelp i denne trøsten barna får.
De blir bare fortvilet når de ligger i sin seng
og hører Torbjørn Egner kalles nazi-mannekeng.
